Tilknytning

Tilknytning er en målrettet emosjon som vi slutter oss til finnes hos barnet, ut i fra observasjoner av tilknytningsatferd, reaksjoner på separasjon fra omsorgsgiver og lignende. 

Tilknytningsatferd er en observerbar atferd hos barnet som fører til at avstanden til omsorgsgiver blir mindre. Vi skiller mellom to typer tilknytningsatferd: signalatferd og bevegelse. Signalatferd dreier seg om at barnet gjør noe, som for eksempel gråter, som fører til at omsorgsgiver kommer nærmere barnet. Bevegelse handler på den annen side om at barnet selv gjør noe aktivt for å komme nærmere omsorgsgiver, for eksempel at det krabber til omsorgsgiver. 

Tilknytning utvikles gradvis fra 6-8 måneders alder og svekkes gradvis fra ca. 3 års alder. Det er ikke tilstede i de første levemånedene fordi barnet ikke enda har utviklet separasjonsangst og fremmedfrykt, og fordi omsorgsgiver ikke har blitt en trygg base. Videre svekkes den etter 3 år fordi barnet da har lært å tilpasse reaksjon etter situasjon og kan godta midlertidig separasjon. 

Tilknytning viser ikke til et likeverdig forhold mellom omsorgsgiver og barn. Barnet har tilknytning, mens omsorgsgiver har et hengivenhetsbånd til barnet. Den store forskjellen her er at tilknytning innebærer en søken til omsorgsgiver ved fare. 

John Bowlby utviklet den moderne etologiske teori om tilknytning som var eksklusivt opptatt av tilknytning som et fellesmenneskelig trekk i en periode av livet. Mary Ainsworth bygde på Bowlbys teori, men fokuserte mer på individuell variasjon og ulike typer tilknyning. Ainsworth utførte et eksperiment kalt Ainsworth strange situation eller "fremmedsituasjonen" som blant annet involverte at eksperimentatoren satt barn og omsorgsgiver i et rom for så å forlate dem. Deretter forlater også omsorgsgiver rommet, for så å returnere, eller at en fremmed returnerte istedenfor omsorgsgiver. Ainsworth fant basert på dette tre ulike typer tilknytning: trygg, motstridende og unnvikende. 

Trygg tilknytning:
Barn viser en preferanse for omsorgsgiver over fremmede. Noen ganger gråter barnet når omsorgsgiver forlater rommet, men det slutter når omsorgsgiver returnerer. 

Motstridende tilknytning:
Det er en spenning i relasjonen mellom barn og omsorgsgiver. De er nære når omsorgsgiver er tilstede, men barna motsetter å søke kontakt når omsorgsgiver kommer tilbake etter å ha vært borte. 

Unnvikende tilknytning:
Barna gråter sjelden når de er alene og når omsorgsgiver kommer tilbake etter å ha vært borte så ignorerer de dem eller unngår dem.