Selektiv oppmerksomhet

Omtrent 1 millioner nervefibre forlater hvert øye og bærer ca. 1 MB rå informasjon i sekundet. Dette er en information overload som skaper en konkurranse om å oppnå bevissthet. Ytre hendelser konkurrerer med indre hendelser. En måte å beherske denne enorme informasjonsflyten på er å selektere ut en liten andel og prosessere denne, mens resten ikke blir prosessert i like stort grad. 

Selektiv oppmerksomhet er prosessen som kontrollerer bevisstheten vår til ulike kategorier av hendelser i miljøet. Dette er altså prosessen som bestemmer hva vi skal være bevisste på. Broadbents forklaring av selektiv oppmerksomhet er at de hjernemekanismene som er involvert i bevisst prosessering av informasjon har begrenset kapasitet. Vi må derfor ha en mekanisme som fungerer som en slags "bomvakt" for informasjonsflyten til dette systemet. 

Oppmerksomheten vår kan være kontrollert automatisk (vi snur hodet når vi hører en lyd). Videre kan den være kontrollert av intruksjoner (noen sier: se der!!) eller av krav (for eksempel det å kjøre bil). Oppmerksomhet spiller videre en rolle i hukommelsen. Ved å kontrollere hva som når korttidshukommelsen kan den også kontrollere hva som blir lagret i langtidshukommelsen. Men lagring av implisitt hukommelse krever ikke bevisst prosessering, så ikke alt vi ikke er oppmerksom på går tapt. 

I kognitiv psykologi har modeller for selektiv oppmerksomhet blitt delt i to: tidlige seleksjonsmodeller og sene seleksjonsmodeller. Tidlige seleksjonsmodeller sier at de omstendighetene vi ikke retter oppmerksomheten vår mot ikke blir prosessert eller valgt ut for perseptuell analyse. Et eksempel på en slik modell er Broadbents filterteori. Dette er en alt eller ingenting modell som sier at kun utvalgt materiale går gjennom filtreringssysstemet. 

Sene seleksjonsmodeller sier at all informasjon i omgivelsene våre blir bevisst prosessert og at utvelgelsen skjer senere i prosessen, etter den perseptuelle analysen. Et eksempel på en slik modell er Treismans attenuation modell som mente at ikke bare det vi er oppmerksom på kommer frem i "systemet", men at resten også kommer, bare i svakere form.