Obsessive Compulsive Disorder (OCD)

Obsessive Compulsive Disorder (OCD) dreier seg om tilbakevendende tvangstanker og tvangshandlinger. 

Personer som har OCD lider altså av tvangstanker og tvangshandlinger som ikke forsvinner. I motsetning til de med panikklidelse så har de med OCD et forsvar mot angsten (tvangstankene og tvangshandlingene) og i motsetning til de med schizofreni så er de med OCD klar over at deres tanker og atferd er irrasjonelle og ønsker at de skal forsvinne. Videre er det slik at denne lidelsen forekommer oftest hos jenter, og som regel starter i tenårene. 

Det er to primære typer tvangstanker. Den ene er besatt tvil eller uvisshet, som er triviell, men som tar opp nesten all tid. Den andre er besatt frykt for å gjøre noe galt (som for eksempel å banne i kirken). Videre er det slik at de fleste tvangshandlinger faller inn i en av fire kategorier: telling, sjekking, vasking og unngåelse. 

OCD kan forstås ved å se på forsvarsmekanismer, altså at de bruker tvangstankene og tvangshandlingene som et forsvar mot angst. Kognitive forskere har videre påpekt at de som lider av OCD føler at de må være kompetente hele tiden. De unngår all form for kritikk for en hver pris og er redd for at andre skal straffe dem for at deres atferd er mindre enn perfekt. Man antar altså at OCD forekommer enten som et forsvar mot angst eller som et resultat av ekstrem perfeksjonisme. 

Behandling av OCD dreier seg som regel om to ting. Den første er atferdsterapi (personen blir eksponert for objektet, hendelsen eller situasjonen som trigget den ritualistiske atferden). Dette fungerer godt på tvangshandlinger, men ikke på tvangstanker. Den andre er medikamenter, som fungerer godt både for tvangstanker og tvangshandlinger.