Nervesystemet

Nervesystemet er et kommunikasjonsnettverk som tilpasser organismen til miljøbetingelser, mottar informasjon om miljøet via sansene, bearbeider og lagrer informasjon og svarer på informasjon dersom det er nødvendig. 

Vi skiller mellom den sentrale nervesystemet (SNS) og det perifere nervesystemet (PNS). 

SNS består av hjernen og ryggmargen og er dermed svært viktig for en organismes overlevelse. Fordi SNS er vital for en organismes overlevelse så er det eksepsjonelt godt beskyttet. Hjernen ligger inni skallen og ryggmargen går gjennom midten av et hullete ben kalt ryggraden. Hjernen og ryggmargen består også av en trelags membran som kalles meninges. Hjernen og ryggmargen kommer ikke i direkte kontakt med skallen eller ryggraden, men flyter istedenfor i en klar væske kalt cerebrospinal væske. Denne væsken fungerer som en flytende pute og fyller rommet mellom to av meningesene, og beskytter dermed hjernen og ryggmargen fra å bli skadet av ben. 

PNS består av nerver som binder SNS sammen med sanseorganer, muskler og kjertler. Nerver bærer både utgående og innkommende informasjon. Sanseorganer sender signaler via nervene til SNS og hjernen sender signaler via nervene til musklene som forårsaker atferd og til kjertlene som produserer justeringer i indre fysiologiske prosesser. Noen nerver går fra ryggmargen, mens andre går direkte fra hjernen. Spinalnervene, som går fra ryggmargen hører til kroppen under nakken, mens de 12 parene av kranienerver som går fra hjernen hører til sansereseptorer og muskler i hodet og nakken. 

PNS deles videre opp i to deler: det somatiske nervesystemet som er viljestyrt, og det autonome nervesystemet som ikke er det. Det autonome nervesystemet deles så opp i sympatikus og parasympatikus. Sympatikus sørger for blodgjennomstrøming til indre orgnaer og store muskelgrupper når vi skal kjempe eller flykte (fight or flight), mens parasympatikus dreier seg om stille aktiviteter som for eksempel fordøyelse.