fredag 24. mai 2013

Søvnens funksjon

Søvn er en tilstand av redusert bevissthet og grad av aktivering, som blant annet kan defineres som endring i hjerneaktivitet målt ved elektroencefalogram (EEG). Søvn består videre av fem ulike stadier: REM-søvn, stadie 1, stadie 2, stadie 3 og stadie 4. De to siste stadiene kalles for slow-wave-sleep (SWS). 

Alle dyr sover. Dersom søvnen ikke hadde hatt noen funksjon så ville slik atferd ha vært selektert bort i evolusjonen. De fleste er enige i at søvn er viktig for optimal kognitiv fungering, men det finnes lite evidens som tilsier at søvn skal spille noen rolle for fysisk restituering. 

I forhold til hjernen er det slik at mangel på søvn fører til midlertidige kognitive svekkelse. Reaksjonstiden svekkes blant annet, og tretthet er estimert å skulle spille en rolle i ca. 100 000 ulykker, 70 000 skader og 1500 dødsfall på amerikanske veier hvert år. Videre er det også slik at høy mental aktivitet fører til økt behov for SWS. Det er også slik at man etter søvndeprivasjon tar igjen mer REM-søvn og SWS enn stadie 1 og 2 type søvn. REM-søvn og SWS er altså viktigst. 

Hjernen bruker 20 prosent av kroppens energi i våken tilstand, og bare 75 prosent av dette igjen under SWS. Områder som er mest aktive i våken tilstand, viser størst mengde deltaaktivitet og lavest metabolisme under søvn. Det er altså lavere metabolisme når man sover. I våken tilstand produserer hjernen avfallsstoffer, frie radikaler, som ødelegger celler. Lavere metabolisme under SWS fører til at forsvarsmekanismer kan iverksettes for å ødelegge de frie radikalene. Søvndeprivasjon øker således mengden frie radikaler i hjernen. 

Det er videre gjort funn av at REM-søvn fasiliterer konsolidering av ikke-deklarative minner, mens SWS fasiliterer konsolidering av deklarative minner.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar