lørdag 25. mai 2013

Start og slutt på et måltid

Vi lærer hva vi skal spise og når vi skal spise gjennom oppvekst og kultur. Spisevaner bestemmes altså ikke bare av fysiologiske faktorer, men styres også i stor grad av vaner. Likevel er det slik at den viktigste årsaken til at vi spiser er at kroppen vår trenger næring. 

I 1912 foreslo Cannon og Washburn at sult oppstår fra en tom mage. De mente at veggene i magen gnidde mot hverandre, noe som forårsaket sultsmerter. Inglefinger (1944) intervjuet imidlertid personer som hadde fått fjernet magesekken på grunn av sykdom og fant at de rapporterte om den samme sultfølelsen som de hadde hatt før de fikk magesekken fjernet. 

En mer sannsynlig forklaring på sult er dermed at kroppens næringslager er reduserte. Primærnæringen til cellene i kroppen er glukose og fettsyrer. Når det er mat i fordøyelsessystemet så tas glukose og fettsyrer opp i blodet og gir videre næring til cellene. Men fordøyelsessystemet er noen ganger tomt (mange våkner slik om morgenen) så det må være en plass i cellene som lagrer næringsstoffer når magesekken er tom, og det er to slike: et korttidslager og et langtidslager. Korttidslageret lagrer karbohydrater, mens langtidslageret lagrer fett. 

Mayer (1955) foreslo videre Glucostatic hypothesis som sa at sult oppstår når nivået av glukose i blodet er lavt, muligens etter at glycogen i kroppens korttidslager har blitt brukt opp. Mayer sa videre at det lave blodsukkeret blir oppdaget av glucosensitive nevroner i hjernen kalt glucostats. Han foreslo at disse aktiverer nevrale sirkler som fører til at en person blir sulten, som igjen fører til korreksjonsmekanismen spising. 

Magesekken fylles opp og fordøyelsesprosessen starter, men det tar omtrent 1 time fra man starter å spise til signifikante mengder næring blir tatt opp i blodbanen. Dersom vi skulle spise helt til alle næringsstoffene var tatt opp så ville magesekken rett og slett sprekke. Vi spiser dermed til magesekken er full, noe som oppdages av detektorer som sanser tilstedeværelsen av mat og informerer hjernen om hvilke næringsstoffer som er tilført kroppen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar