Attribusjonsteori er forklaringer på hvordan mennesker utvikler en allmenn kausal forståelse av atferd. For å kunne avgjøre årsaken til atferd er det viktig at vi vet hvorvidt atferden er en refleksjon av personens disposisjon til å reagere på en bestemt måte eller om det er en refleksjon av situasjonen som får personen til å handle som den gjør.
Kelley sin kovariasjonsteori om attribusjon sier at vi attribuerer andres atferd til eksterne (situasjonelle) eller interne (disposisjonelle) faktorer basert på en vurdering av tre aspekter av atferden: consensus, consistensy og distinctiveness. Consensus dreier seg om hvorvidt atferden er delt av mange mennesker eller ikke, consistensy dreier seg om hvorvidt atferden skjer hver gang i samme situasjon eller ikke og distinctiveness handler om hvorvidt personen utfører en bestemt atferd kun i en bestemt situasjon eller ikke.
Attribusjon hjelper oss med å danne representasjoner og teorier om verden, men det forekommer likevel feil eller bias i attribusjon. Et eksempel på dette er den fundamentale attribusjonsfeilen. Denne handler om at vi har en tendens til å attribuere andres atferd til disposisjonelle faktorer uten å ta hensyn til eventuelle situasjonelle faktorer. Man har forøvrig funnet at dette varierer i kulturer og at den dermed ikke er så fundamental. Derfor kalles den også for korresponderende bias.
Videre har vi også actor-observer effect som er når vi forklarer vår egen atferd ut i fra situasjonelle faktorer, mens vi forklarer andres atferd i en lik situasjon ut i fra disposisjonelle faktorer.
En annen bias i attribusjon er false consensus, som er en tendens folk har til å tro at deres egen atferd er utbredt og at deres syn gjelder for majoriteten. Dette kan blant annet komme av at vi omgås mennesker som er lik oss selv.
Vi har til slutt også noe som kalles self-serving bias som forekommer når vi ønsker å beskytte eller fremheve vår selvfølelse. Dette kan være "name letter effect" som er at man favoriserer bokstaver i alfabetet som er en del av ens eget navn. Videre kan det også dreie seg om den ultimate attribusjonsfeilen som er at folk attribuerer inn-gruppe suksess til interne årsaker og ut-gruppe suksess til eksterne årsaker, samt at de attribuerer inn-gruppe fiasko til eksterne årsaker og ut-gruppe fiasko til interne årsaker. Det kan til slutt også dreie seg om "belief in a just world" som er en tanke om at alle får som de fortjener.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar