Metode: Variabler

Variabler viser til noe som kan variere, enten kvalitativt eller kvantitativt. Dette kan være intelligens, reaksjonstid, prestasjon, hjerterate, pustefrekvens, kjønn, stress ++. Variabler er kategorier av objekter, hendelser, situasjoner, atferd og andre ting som kan være interessant for forskning. Variabler har per definisjon minst to mulige verdier (dersom de kun har èn, er de ikke variabler, men konstanter). Forskere skiller ofte mellom ulike typer av variabler:


Situasjonelle variabler: Variabler som dreier seg om forhold ved situasjonen (hvor mange som er tilstede i situasjonen, type oppgave o.l.)


Subjektvariabler: Karakteristika ved personer (kjønn, alder, intelligens o.l.)


Responsvariabler: Atferd vist i en situasjon (reaksjonstid, hvor lang tid man bruker på å løse et problem o.l.)


Manipulerte variabler i eksperimenter kalles uavhengige variabler. De variabler vi måler i eksperimenter kalles avhengige variabler. En konkret egenskap ved variabler er at de kan måles. Måling innebærer så at vi angir tallverdier til ulike nivåer av variabler. Navnene "høy" og "lav" kan angi to ulike nivåer av for eksempel angst. Psykologiske variabler er begreper (konstrukter). Akkurat som konstrukter kan måles på ulike måter, kan også variabler det.


Dersom vi skal måle angst, må vi ta i betraktning at angst er en subjektiv tilstand som kommer il uttrykk på ulike måter og kan dermed ikke måles direkte. Angst må dermed måles på indirekte måter. Det kan være at man spør folk, deler spørreskjemaer eller måler fysiologiske reaksjoner som man vet henger sammen med angst. Dette prinsippet gjelder for absolutt alle psykologiske begreper, altså at de måles indirekte. Variabelbegrepet er abstrakt i den forstand at en variabel uttrykkes generelt. En forsker som skal måle angst må derfor angi hvordan aggresjon skal måles i undersøkelsen. Slike angivelser av hvordan en variabel skal måles eller manipuleres, kalles operasjonaliseringer. En operasjonalisering er en konkretisering av en variabel tilpasset formålet med målingen og den situasjonen fenomenet studeres innenfor.


Når vi måler variabler innebærer validitet at vi måler faktisk treffer det vi ønsker å måle. Reliabiliteten handler på den annen side om konsistens i målingene. Nøyaktighet foreligger når målet samsvarer med en standard. Justering av målingen slik at den stemmer overens med en standard, kalles kalibrering. Nøyaktighet kan oppgis med ulike grader av presisjon eller oppløsning. Presisjon angår den oppløsning målet har. Nøyaktighet og presisjon er ikke direkte avhengige av hverandre. For eksempel kan vi måle vekt på en badevekt som bare viser hele kilo. Dersom vekten er nøyaktig (kalibrert), vil den vise omtrent sann vekt, men på en upresis måte. Vekten kan også være veldig presis, men unøyaktig.


Måling av variabler forutsetter en målestokk. Eksempelvis: væske måles i liter, høyde i meter, temperatur i grader osv. En inndeling viser om variabelen er kvantitativ eller kvalitativ. Kvantitative variabler er variabler som kan ha flere verdier. Vi skiller her mellom kontinuerlige og direkrete variabler.Kontinuerlige variabler: Har i prinsippet et uendelig antall nyanser (desimaler).
Diskrete variabler: Lar seg derimot bare måle i hele enheter, mellomverdier gir ikke mening her.Høyde og vekt er eksempler på skalaer hvor desimaler gir mening og er dermed kontinuerlige. Hvor mange barn en familie har er gitt i hele tall og er derfor diskret. Et spesialtilfelle av diskrete variabler er variabler hvor bare to verdier er mulig. Dette kalles dikotome variabler. Andre variabler er kategoriske eller kvalitative, ved at de viser til kategorier. Slike variabler kan være kjønn, sivilstatus o.l.

Stevens (1946) skilte mellom fire målenivåer ved variabler, alt etter hvor mye informasjon målingen gir. ->

Nominalskala: Her klassifiseres hendelser ut i fra kategorisering eller navn. Kvinne og mann er to eksempler. Disse kan kategoriseres som "K" og "M" eller "1" og "2". Poenget her er at de navn som tilegges de ulike enhetene gjør det mulig å skille dem fra hverandre. Det gir ikke mening å beregne gjennomsnitt o.l. av slike tall. 


Ordinalskala: Dette målenivået innebærer mulighet for rangering. Vi kan gi fem stjerner til en god film og èn stjerne til en dårlig film. Det som uttrykkes her er innbyrdes rangering. Det finnes ulemper. Eksempelvis er det ikke gitt at forskjellen mellom to filmer belønnet med ulike stjerner tilsvarer en forskjell mellom to andre filmer belønnet med samme system. 


Intervallskala: Dette er en skala hvor forskjellene mellom to enheter er like, uansett hvor på skalaen vi befinner oss. Gradestokken er et godt eksempel. 2 grader forskjell er alltid 2 grader forskjell, uannsett hvor på skalaen det er 2 grader forskjell. 


Ratioskala: Denne skalaen har i tillegg til faste intervaller også et absolutt nullpunkt. Metermål er her et godt eksempel. 


De to første skalaene omhandler kvalitative variabler, mens intervall- og ratioskalaer omhandler kvantitative variabler. De ulike måleskalaene innebærer ulik grad av informasjon.