Metode: Tredjevariabelproblemet

Et problem i korrelasjonelle studier er at en observert korrelasjon kan skyldes en tredje, ikke-observert variabel. La oss anta at barna kommer fra et miljø der vold er vanligere enn ellers. Årsaken til at de ser mer vold på tv og at de er mer aggressive enn andre, kan da være basert på en tredje, utenforstående variabel som vi ikke har observert. Dette kalles tredjevariabelproblemet. 



Tredjevariabelproblemet antyder et grunnleggende forhold ved tolkning av observerte relasjoner mellom variabler: Det er lett å måle slike realsjoner, men ikke alltid enkelt å tolke dem. Eksempler; 



Moderatorvaroabler: Disse virker ved å påvirke styrken i relasjonen mellom to variabler. De kan være kvalitative (eks. kjønn) eller kvantitative (eks. mengde eller belønning). Eksempelvis er det ikke usannsynlig at antall timer jobb med pensumstoff per uke har betydning for eksamensprestasjon, men denne relasjonen modereres sannsynligvis av antall ganger man deltar på seminar.


Mediatorvariabler: Dette er en variabel som medierer (formidler) en relasjon mellom to observerte variabler. Vi kan tenke oss at en forsker finner at intelligens (variabel 1) er relatert til jobbsuksess (variabel 2), men at denne relasjonen er mediert av variabelen jobbkunnskap. Dette betyr ikke at ikke er intelligens per se som fører til jobbsuksess, men jobbkunnskap. Jobbkunnskap er dermed den variabelen som forklarer hvordan intelligens er relatert til jobbsuksess. 


Moderator-og mediatorvariabler er i denne sammenhengen tredjevariabler. Dette fordi de har å gjøre med relasjonen mellom to observerte variabler. Forskjellen mellom dem er at moderatorvariabler påvirker en relasjon mellom to andre variabler, mens mediatorvariabler forklarer relasjonen mellom to variabler. 


Det kan også være verdt å merke seg retningsproblemet i denne konteksten. Eksempelvis; Man har studert barn med disse to variablene (a) aggressiv atferd og (b) hvor mye barna ser voldelige tv-sendinger. Funnet viser en positiv lineær sammenheng mellom disse variablene. Intuitiv logikk ville raskt lede til en slutning om at mye tv-vold forårsaker at barna blir aggressive, men dette er ikke uten videre mulig å slutte fra en slik observert sammenheng. Det kan også være slik at barn med aggressiv atferd foretrekker voldelige tv-sendinger. Dette er det såkalte retningsproblemet.