Metode: Evalueringsforskning

I vår verden blir det hele tiden gjennomført atferds- og holdningsendrendre tiltak. For eksempel røykesluttkampanjer, bilbeltekampanjer osv. Dette er grobunnen til evalueringsforskning. Hensikten med slik forskning er å vurdere (evaluere) disse ulike kampanjene/tiltakene. Siktemålet med slike undersøkelser er ikke å vinne en ny teoretisk innsikt, men å vurdere de virkningene tiltakene har. evalueringsforskning er viktig fordi den gir en slags kvalitetssikring, noe som ikke er mulig dersom man bare gjennomfører tiltakene uten å evaluere dem. Evalueringen gir tilbakemelding til de som planlegger, finansierer og organiserer slike typer tiltak. Evalueringen kan konsentreres om ulike sider av tiltaket. Det desidert viktigste er stortsett om tiltaket virker etter sin hensikt. Dette spørsmålet handler om effekt. Eksempel; Gir programmet skolen har innført mot mobbing, faktisk en reduksjon i mobbing? Effekt kan måles på flere ulike måter, men det sikreste alternativet er å gjennomføre kontrollerte sammenligninger i eksperimentelle design. Det er også viktig å forsikre seg om at tiltaket faktisk er gjennomført etter hensikten. Det er ingen poeng i å spørre om et tiltak har effekt dersom vi ikke er sikre på om tiltaket er gjennomført. 


Formativ evaluering: Evaluering av selve tiltaksgjennomføringen, om tiltaket ble gjennomført korrekt, vudering av kompetanse hos de som gjennomførte tiltaket og lignende. 
Summativ evaluering: Evaluering av effekt, vurdering av om det faktisk var tiltaket som gav den ønskede effekten, vurdering av kostnader og lignende. 



I prinsippet kan man tenke seg at alle metoder er nyttig for evalurering, men mye avhenger av hensikten med tiltaket. Dersom tiltaket sikter mot å redusere mobbing, vil det være avgjørende å kunne konstantere en endring i forekomst. Skal man kunne fange opp slike endringer, må man ha minimum to måletidspunkter. Slike endringer kan måles på ulike måter: 



Direkte effektmål: Antall tilfeller av mobbing rapportert til lærer reduseres. 
Indirekte effektmål: Slåssing og vold reduseres, trivsel øker og skoleprestasjoner bedres. 
Direkte implementeringsmål: Test av teoretiske og praktiske ferdigheter, tidsbruk, deltakelse, fravær osv. 
Indirekte implementeringsmål: Støtte til eller motstand mot tiltaket blandt foreldre og personal, konkurranse fra andre aktiviteter osv. 



I alle disse tilfellene må forskerenb anvende metodikk som er hensiktsmessig for å belyse problemstillingen. Flere metodiske tilnærminger kan være aktuelle å bruke parallellt som en triagulering.