Metode: Ulike design til å måle relasjoner mellom variabler

Mange problemstillinger i psykologisk forskning er ute etter å måle endring over tid. Her er det to typer design som er vesentlige; longitudinelle og kryss-seksjonelle design. 



Longitudinelle undersøkelser: I disse typer undersøkelser foretas det gjentatte observasjoner, målinger eller tester av de samme individene over lengere tid. Dette kan dreie seg om flere år. Longitudinelle (langsgående) undersøkelser er vanlig i for eksempel utviklingspsykologi for å undersøke språkutvikling eller intelligens. De fungerer også godt til å følge utvikling hos en større gruppe mennesker for å kartlegge sammenhenger mellom tidlige tegn på avvik og senere problemer. Datagrunnlaget for slike undersøkelser dreier seg ofte om spørreskjemaer eller tester. Videre er det også vanlig med intervju. Et krav er at informasjonen skal kunne hentes inn gjentatte ganger i løpet av undersøkelsen. 


Det er forøvrig noen problematiske siden ved longitudinelle: 
- De er tid- og ressurskrevende
- Frafall og mortalitet kan forekommer. 
- Gjentatt testing kan føre til bedring eller tilbakegang (carryover-effekter). 
- Tolkning av resultatene kan være komplisert. 


Kryss-seksjonelle design: Disse har ofte samme type problemstillinger som dem som belyses ved hjelp av langsgående undersøkelser. Forskjellen er at her sammenlignes forskjellige deltakere fra samme aldersgruppe med andre deltakere fra andre aldersgrupper. Kryss-seksjonelle undersøkelser antar at aldersgruppene kan sammenlignes. I det ligger kanskje det svakeste punktet i metoden. Når man sammenligner personer som er født og oppvokst i forskjellige tidsperioder, er det svært vanskelig å vite om observerte forskjeller skal tilskrives alder i seg selv eller oppvekstbetingelsene for de studerte aldersgruppene. Dette er naturligvis en mulig feilkilde når slutningen fra denne type data skal trekkes. Slike feil kalles cohort effects eller generasjonseffekter. 


De to nevnte designene kan også kombineres i et såkalt cohort-sekvens design. I et slikt design studeres samme gruppe over tid, men samtidig inkluderes også flere aldersgrupper. Et slikt design kan vise generasjonseffekter og utvikling over tid for samme personer i en og samme undersøkelse. Nedenfor er en konkret beskrivelse av de tre; 


Langsgående design: Data samles inn på ulike tidspunkter for de samme individene. 
Kryss-seksjonelt design: Data samles inn på samme tidspunkt for ulike aldersgrupper. 
Cohort-sekvens design: Data samles inn på ulike tidspunkter for de samme individene, med flere aldersgrupper.


Videre er det også noe som kalles retrospektive undersøkelser (tilbakeskuende undersøkelser). Her er det slik at folk gir informasjon om seg selv eller andre fra tidligere faser i livet. Dette kan være interessant dersom man ønsker å kartlegge utvikling av en lidelse, som for eksempel autisme. I slike tilfeller kan informasjonen angående hvordan barnet fungerte tidligere være vesentlig. Slike opplysninger er dog usikre, blandt annet fordi det kan være vanskelig å huske flere år tilbake i tid. 


Tradisjonelt har undersøkelser som ser på relasjoner mellom fenomener vært kvantitative eller kvalitative i sin tilnærming. Senere har forskere presentert modeller som beskriver en integrering av begge disse. Dette er kalt mixed-methods-tilnærming. Fordi denne tilnærmingen inkluderer både kvantitative og kvalitative data, antas den å kunne gi en dypere og mer nyansert forståelse av et fenomen. Mixed-methods-design finnes i en rekke varianter, men felles for dem alle er at de integrerer de to ulike metodene for å samle data. En fordel med denne tilnærmingen er at samme tema kan belyses fra flere ulike perspektiver. Forskeren oppnår her metodisk triangulering som vil si at man belyser et tema med ulike tilnærmingsmåter.