Deduktiv logikk anvendes når implikasjoner avledes fra en teori eller fra et godt etablert funn. Sånne typer slutninger tar ofte utgangspunkt i et premiss med formen "hvis, så". Eksempelvis: Hvis vi retter lys mot øyet, så trekker pupillen seg sammen". Slike slutninger brukes både bekreftende og avkreftende.
I en typisk bekreftende slutning (modus ponens) foreligger det to premisser og en konklusjon ->
Premiss 1: Hvis en person er engstelig, så har personen økt hjerterate.
Premiss 2: Per er engstelig.
Koklusjon/gyldig slutning: Per har økt hjerterate.
En avkreftende slutning (modus tollens) ser derimot slik ut ->
Premiss 1: Hvis en person er engstelig, så har personen økt hjerterate.
Premiss 2: Per har ikke økt hjerterate.
Konklusjon/gyldig slutning: Per er ikke engstelig.
I induktiv logikk ser vi regelmessigheter, tendenser og sammenhenger i observasjoner, som så generaliseres til tilfeller som så langt ikke er observert. Dersom man så 20 forskere som alle brukte briller, kunne man trekke konklusjonen om at alle forskere bruker briller. Dersom vi konkluderer noe om "alle" basert på et utvalg observasjoner, vil bare èn observasjon som ikke stemmer med slutningen, falsifisere den. I noen tilfeller er det formålstjenelig å trekke slike slutninger, til tross for at de kan være feil. Eksempelvis dersom jeg plutselig blir syk etter et måltid, så kan det være den soppen jeg spiste, som var årsak. Selv om grunnlaget for slutningen er tynt, forhindrer ikke dette meg i å trekke denne slutningen og deretter handle basert på den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar