I eksperimentell forskning definerer vi kausalitet slik: "Dersom eksperimentet viser at en variabel har påvirket en annen, er en kausal forbindelse påvist".
I mange eksperimentelle sammenhenger er styrken på den kausale relasjonen av stor interesse. Kausale relasjoner kan være både sterke og svake, men selv svake relasjoner kan også være kausale. Eksempelvis vet vi at aspirin kan forebygge hjerteinfarkt, men effekten av dette er såppas svak at det er helt uten praktisk betydning. Effektstørrelsen av en kausal relasjon er derfor svært viktig i vurderingen av eksperimentelle utfall. Effektstørrelse er forskjellen mellom gruppegjennomsnittet dividert med standardavviket. Kausale relasjoner kan være svært komplekse og i de fleste tilfeller har ikke et psykologisk fenomen kun èn enkelt årsak. Det er åpenbart at eksperimentell forskning må forholde seg til det faktum at atferd er kontrollert av sammensatte årskaer. Slike sammensatte årsaker kan være av mange ulike typer, eksempelvis:
- En årsak kan forsterke en annen (stress øker sannsynlighet for forkjølelse).
- En årsak kan svekke en annen (undervisning kan svekkes av bråk).
- En årsak kan virke avhengig av en annen (stress i seg selv gir ikke sykdom, men gjør det kombinert med allerede virus).
- En årsak kan virke komplekst på sammen med en annen (trening fungerer bra når man er opplagt, men mot sin hensikt hvis du er sliten).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar