Expected Utility Teorien (EUT)

Expected Utility Teorien (EUT) er et eksempel på en normativ modell for beslutningstaking. Det vil si at den spesifiserer et ideal for "optimal tenkning". Teorien ble utformet av Morgenstern og Neumann i 1949 og kjernen i denne teorien er idèen om en forventingsverdi og ønsket om å predikere en forventet nytte.

Denne teorien dreier seg om komplekse valg under usikkerhet og krever en rekke ting av en rasjonell beslutningstaker. Først og fremst må man få oversikt over alle mulige alternativer, så må man kartlegge konsekvenser av hvert alternativ og avgjøre hvor bra disse konsekvensene er (utility). Videre må man avgjøre hvor sannsynlig (man tror) hver konsekvens er, for så å kombinere sannsynlighet med konsekvens og velge det alternativet med høyest forventet nytte. 

En av hovedårsakene til at Morgenstern og Neumann utformet denne teorien var at de ville kunne gi et eksplisitt sett av aksiomer som ligger bak rasjonell beslutningstaking og således predikere hva rasjonell beslutningstaking er. Altså hvordan folk optimalt sett burde ta vurderinger og beslutninger. Disse aksiomene var å rangere alternativer, dominans, kontiguitet, invarians, kansellering og transitivitet. Å rangere alternativer vil si at vi alltid skal kunne velge mellom to alternativer, enten ved at de er like gode eller ved at det ene er bedre enn det andre. Dominans dreier seg om at vi aldri skal velge et dominant alternativ, mens kontiguitet handler om at man må være villig til å velge et usikkert alternativ over et sikkert et, dersom den forventa nytten av det usikre alternativet er bedre. Man må altså være villig til å tape alt for å vinne litt, dersom oddsen er god nok. Invarians dreier seg om at våre preferanser ikke skal påvirkes av hvordan alternativene presenteres og kansellering sier at vi i valget mellom to alternativer skal ignorere utfall som er lik for begge alternativene. Til slutt har vi transitivitet som forteller at våre preferanser må være stabile. Altså dersom vi foretrekker A over B og B over C, så må vi også foretrekke A over C. Morgenstern og Neumann mente at når beslutningstakere overser disse prinsippene så er ikke expected utility (forventet nytte) maksimert. 

Noe av styrken til EUT er at den gir en presis definisjon av hva det vil si å velge rasjonelt. Videre inkorporerer den Bernoullis idè om at vi mettes av rikdom. Dette kan illustreres ved at utilityfunksjonen er konkav. Det vil si at mer penger (goder) alltid er bra, men at dobbelt så mye penger (goder) ikke er dobbelt så bra. Videre har teorien også møtt kritikk og denne kritikken er sterkt preget av det faktum at mennesker slett ikke er rasjonelle. Simon (1955) mente at EUT var urealistisk som modell på mennesklig rasjonalitet. Han mente at vi sjelden har tilgang på den mengde informasjon som modellen forskriver, og om vi så hadde hatt det, så har vi uannsett ikke kognitiv kapasitet til å bearbeide så store mengder informasjon. Videre mente han at modellen var tuftet på en feilaktig antakelse og at det ikke er slik at mennesker søker det optimale alternativet, men at vi søker alternativer som er "gode nok".