mandag 26. november 2012

Hvor- og hva-banen

Ulike deler av hjernen prosesserer ulike typer av informasjon. Det mest fundamentale skillet er mellom sensoriske (input) og motoriske (output) områder. I det sensoriske systemet er det ulike områder som er ansvarlig for syn, hørsel, lukt, smak og følelse. Grovt sett er det visuelle systemet èn rute. I pattedyr går den visuelle informasjonen fra øynene til thalamus og videre til den primære visuelle cortex som ligger i den posteriore delen av hjernens occipitallapp. Herfra sendes den videre til høyere visuelle områder. Dersom vi skal gå dypere inn på det består denne ruten også av to store kortikale systemer for videre behandling av visuell informasjon.

Inndelingen av de to systemene starter i retina. Det er to hovedtyper gangliceller (cellene som mottar input fra fotoreseptorene via horizontal- og bipolarceller): store og små. De grenlignende strukturene på toppen av gangliceller kalles dendritter og det er disse som mottar input. Jo større dendrittene er, jo større er cellens reseptive felt. Denne størrelsen er avhengig av hvor i retina cellen befinner seg. Perifere gangliceller har store dendritter, mens de i senter av synsfeltet, altså i fovea, har små. 

Inndelingen mellom to sett av informasjon fortsetter inn i hjernen. De små og de store ganglicellene gir input til ulike lag av thalamus. De to lagene av thalamus sender så prosesser til ulike lag av den primære visuelle cortex, også kalt V1 eller striaten. Laget med store gangliceller (store reseptive felt) som vi deler med andre pattedyr, har ansvar for vår persepsjon av bevegelse, rom, dybde, posisjon, figur-grunn-inndeling og lignende. Dette systemet er omtalt som hvor-systemet eller hvorbanen. Laget med små gangliceller (små reseptive felt) er godt utviklet kun i primater og er ansvarlig for vår evne til å gjenkjenne objekter, inkludert ansikt, i farge og komplekse detaljer. Dette systemet er omtalt som hva-systemet eller hva-banen. 

Hvor- og hva-banen gir ikke bare ulik informasjon om miljøet, men også i noen fundamentale måter de prosesserer lyssignalene de mottar på. Først i forhold til fargeselektivitet. Hvor-systemet er fargeblindt, mens hva-systemet krever større forskjeller i lyshet (har høy kontrastsensitivitet). I forhold til fart er hvor-systemet raskere, noe som er avgjørende for persepsjon av bevegelse, men som spiller liten rolle i statiske forhold. Til slutt er det i forhold til oppløsning (resolution) slik at hvor-systemet har litt lavere oppløsning enn hva-systemet.    

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar