Det er en rekke ulike behandlingsformer i forhold til ADHD og det primære målet med all behandling er å redusere ADHD-symptomer. Videre ønsker man å skape en bedre fungering i hverdagen og begrense utviklingen av tilleggslidelser.
Først og fremst er det viktig å gi både den som har ADHD og de som har mye med vedkommede å gjøre, informasjon om hva ADHD er og hvordan man skal forholde seg til lidelsen. Det er her også viktig å kartlegge hva personen sliter med, og hva som er hans eller hennes sterke sider.
Medikamenter er en av midlene i behandling av ADHD. Medikamentell behandling kurerer ikke ADHD, men kan bedre utgangspunktet for å bruke ferdigheter og evner godt. Vi skiller her mellom to hovedtyper av medikamenter: sentralstimulerende og SNRI. Sentralstimulerende medikamenter deles videre inn i to underkategorier: metylfendiat (ritalin, concerta, equasym) og dextroamfetamin (dexedrine, metamina, dexamin). Ritalin og amfetamin er kortidsvirkende og må tas ofte, det vil si hver 3-4 time. Concerta er på den annen side langtidsvirkende og trengs kun å tas en gang om dagen. SNRI er atomoxetin (strattera) og har en virketid på 12-24 timer. Denne har hatt god effekt på ADHD-symptomer hos ca. 70 prosent.
Det finnes også flere typer foreldreveiledningsprogrammer som benyttes i behandlingen av ADHD. Disse gjelder primært for foreldre med barn i førskole- og barnskolealder og er ofte rettet mot utagerende og aggressiv atferd. Grunnprinsippene i slike programmer dreier seg blandt annet om øyblikkelig respons på atferd, tydelige regler og konsekvenser og at man skal være oppmerksom på positiv atferd (gi ros). Disse programmene forsøker å hjelpe foreldre med hvordan de skal forholde seg til barna sine og noen slike programmer er spesielt rettet mot foreldre som har barn med ADHD.
Pedagogiske- og spesialpedagogiske tiltak kan også være en del av behandlingen. Slike tiltak har som mål å legge til rette for at barna skal kunne tilegne seg kunnskap på en god måte. Videre ønsker de også å legge til rette for læring av henisktsmessig atferd og gode vaner, i tillegg til avlæring av uhensiktsmessig atferd og uvaner. Det er viktig at barn med ADHD har oversiktlige og tydelige rammer rundt skolehverdagen, at undervisningsopplegg er lagt til rette ut i fra kunnskaper og ferdigheter og at det er et godt sammarbeid mellom hjem og skole. Det er også viktig å gi muligheter til mestring og økt selvfølelse.
Det kan videre også være hensiktsmessig med psykologisk/psykiatrisk behandling i forbindelse med ADHD. Denne vil dreie seg om å lære hvordan man kan leve godt med en ADHD-diagnose og hvordan man skal akseptere ADHD som en del av livet sitt. Psykologiske/psykiatriske tiltak kan også være nyttig ved tilleggslidelser. Noen ganger er det også nødvendig med psykososiale tiltak, som primært sett dreier seg om ulike former for stønad eller avlastning.
De beste resultatene synes å komme ved bruk av tverrfaglige grupper der lærere, foreldre, leger og terapeuter arbeider sammen. Voksne får noen ganger medikamenter som eneste behandling, men dette vil aldri være tilfelle for barn. Det er altså ikke slik at ADHD behandles ut i fra en enkelt metode, men derimot ved å ta i bruk flere ulike tiltak.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar