Resiliens

Resiliens er prosesser som fører til at utviklingen når et tilfredsstillende resultat til tross for at barn har hatt erfaringer med situasjoner som utgjør en relativt stor risiko for å utvikle problemer eller avvik.

Det dreier seg altså om god psykososial fungering til tross for opplevelse av risiko og man kan også kalle det normal fungering under unormale forhold. Resiliens viser seg ved markante individuelle forskjeller hos barn i måten de reagerer på. Videre er det to kriterier for resiliens: man må være utsatt for risiko og det må være bevis for god tilpasning. 

Vi skiller mellom resiliens og det å være resilient. Resilient er noe som er i barnet. Vi kan trekke en tråd mellom resilient og personlighetspsykologien, hvor det er snakk om resiliente og ikke-resiliente mennesketyper. Å være resilient kan handle om mange ulike individuelle scenarioer, som for eksempel det å mestre en oppgave på skolen eller skåre et mål i fotball mens noen holder deg igjen. Resiliens på den andre siden er en pågående prosess. Når vi snakker om resiliens snakker vi altså storsett ikke om et engangsfenomen. Dette kan illustreres ved å skille mellom tre begreper i kontekst med resiliens: gjenopprette, opprettholde og forbedre. Det første begrepet kobles ofte til resiliens som et engangsfenomen og knyttes an til akutte situasjoner hvor man opplever noe sterkt negativt og må bruke tid på å gjenopprette den normale hverdagen. Mens de to siste begrepene er knyttet opp mot vedvarende prosesser hvor det til stadig befinner seg en negativ spire eller risiko til stede. For eksempel barn som vokser opp med alkoholiserte foreldre, da handler det om å opprettholde eller forbedre positiv utvikling. 

I film og skjønnlitteratur finnes det mange illustrasjoner av motstandsdyktige barn (Harry Potter, Pippi, Annie osv.). Et populærvitenskapelig navn på slike barn er "løvetannbarn". Disse barna slipper unna følgene av en vanskelig oppvekst. Mer vitenskapelig kan vi si at "løvetannbarn" tar i bruk sine helt spesielle egenskaper i sitt miljø. For eksempel kan barn som vokser opp i en familie med alkoholmisbruk ta ansvar for søsken og huslige plikter, noe som kan gi dem ros og annerkjennelse i lokalmiljøet. De beskyttende faktorene varierer fordi det ikke dreier seg om en spesiell "løvetannegenskap" som fungerer som et tryllemiddel. I stedet oppnås resiliens via et unikt sammarbeid mellom barnets individuelle egenskaper og miljøets egenskaper. Å bruke ordet "løvetannbarn" blir dermed misvisende, fordi man kan komme til å tro at resiliens avhenger av forhold ved barnet selv, ene og alene. For å forstå resiliens bør man tenke på en løvetanneng og ikke bare èn enkelt løvetann. Det er mange ting som skal til for at en løvetann skal vokse (jordsmonn, gjødsel, regn, sol o.l.). På samme måte er det mange ting i miljøet som må til for at barn skal utvikle seg godt. Resiliens knytter altså individuelle egenskaper opp mot miljømessige faktorer og beskriver det komplekse samspillet mellom mennesker og risikofylte situasjoner.