Biologisk psykologi -> Det autonome nervesystemet

Det perifere nervesystemet består av alle nervene som går ut av hjernen og ryggraden og som bærer sensoriske og motoriske beskjeder til og fra de andre delene av kroppen. Dette nervesystemet deles opp i to funksjonelle deler: 1) Det somatiske nervesystem og 2) Det autonome nervesystem. Videre deles det også inn i tre strukturelle deler: 1) Hjernenervene, 2) Spinalnervene og 3) Det autonome nervesystem.

Det autonome nervesystemet regulerer viktige kroppslige funksjoner og reflekser. Dette deles opp i ytterligere to deler: 1) Det sympatiske nervesystemet og 2) Det parasympatiske nervesystemet eller enkelt og greit sympaticus og parasympaticus. Sympaticus forbereder kroppen for handling. Vi mennesker har to måter vi generelt sett reagerer på nødsituasjoner. Vi kan enten kjempe eller flykte (fight or flight). Det sympatiske nervesystemet forbereder altså kroppen på å kjempe eller flykte. Dette gjør det ved å "slå av" alle lav-prioriterte systemer og kun plassere oksygen og blod på de mest nødvendige områder i kroppen. Fordøyelsen blir for eksempel nedprioritert og satt på vent. Et eksempel på dette kan være at man blir tørr i munnen dersom man skal holde et foredrag og er nervøs. Da prioriterer ikke kroppen salivering, men heller andre viktigere momenter knyttet til redselen og nervøsiteten. Det parasympatiske nervesystemet refererer til kroppens vedlikeholdssituasjoner. Dette systemet skal gi oss hvile, reperasjon og energiladning.  

Det sympatiske nervesystemet mobiliserer kroppen for å kunne takle stressituasjoner med økt puls, dilaterte pupiller, nedsatt fordøyelsesrate og økt repirasjon: flight or fight respons. Det parasympatiske nervesystemet er mer spesifikt og påvirker ett eller kun noen få organer om gangen. Generellt sett sakner det kroppsprosesser og bidrar til å oppretteholde ro. Det virker sammen med det sympatiske system i å oppretteholde balanse, homoestase i interne organer.