ADHD: årsaksforklaringer og risikofaktorer

ADHD står for attention deficit hyperactivity disorder og er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse kjennetegnet ved hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker.

 I praksis så vet vi ikke for hver enkelt pasient hvorfor vedkommede har ADHD eller hvilke mekanismer i hjernen som forklarer symptomer og dysfunksjoner. Mye taler for at det må være et samvirke mellom flere faktorer og at man for å forstå ADHD må se på hvordan disse virker sammen. 

Basert på observasjoner av at ADHD forekommer ganske hyppig blandt nære slektninger av ADHD-pasienter har man ønsket å se på hvilken betydning arveforhold har for utviklingen av lidelsen. Man har ved tvillingstudier funnet at konkordansen er høyere for eneggede tvillinger enn for toeggede. For eneggede tvillinger er det slik at dersom en av tvillingene har ADHD så er det 80 prosent sjanse for at den andre også har det, mens det for toeggende tvillinger bare er 30 prosent sjanse. Videre er det slik at når man har undersøkt barn av voksne som har fått diagnosen ADHD har man funnet at det er over 50 prosent sjanse for at barnet også har ADHD. Disse tilfellene med fler tyder på at arvelighetsfaktoren spiller en rolle. Når det påvises at arvefaktoren er av betydning for ADHD, må det også bety at det finnes endrede funksjoner i nervecellene eller andre celler på det molekylære plan. 

Så langt har studiene først og fremst vært knyttet til gener for transport eller binding av overføringstoffet dopamin. Det har blitt påvist høyere prosentvis andel avvik på dopaminreseptoren DRD-4 hos personer med ADHD. Dette vil kunne gi nedsatt effekt av dopamin i visse deler av hjernen, noe som er i tråd med en del studier av hjernens blodgjennomstrømning. 

Videre har det lenge vært kjent at sykdommer og skader som rammer hjernen kan vise seg ved hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsvansker. Flere undersøkelser har vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir økt risiko for ADHD. Hos en del av de for tidlig fødte antar en at det oppstår blødninger i hjernen som igjen gir skade og ADHD-symptomer. Det er ut i fra dette mulig å anta at en del av de barna og ungdommene som har ADHD, har utviklet dette fordi de har områder i hjernen som har blitt skadet i svangerskapet, fødsel eller senere i livet. 

Det er også slik at noen studier av miljøgifter har vist at konsentrasjonen av bly i kroppen kan være assosiert med ADHD. Videre er det også studier som indikerer at gravide som røyker har økt risiko for å få barn med ADHD, samt at alkohol eller narkotika under svangerskapet kan dempe aktiviteten til de nervecellene som lager dopamin, som igjen vil kunne gi ADHD-symptomer. Dessuten viser det seg også i noen studier at barn av gravide kvinner som har vært utsatt for bestemte giftstoffer (for eksempel PCB) har større sjanse for å få ADHD. 

Det er altså gjort en rekke studier med den hensikt å bli klokere på årsaker til ADHD, men per dags dato kan man ikke si for hver enkelt pasient hva som har ført til at vedkommede har ADHD. Videre kan man heller ikke anta noe spesifikt på en generell basis, men man kan kombinere de ulike faktorene diskutert ovenfor og på den måte danne seg et slags bilde av hvilke ulike faktorer som kan tenkes å samlet spille en rolle.