Vi skiller mellom tre ulike typer risikofaktorer: individuelle, familiebaserte og samfunnsmessige.
Individuelle risikofaktorer er forhold som er knyttet til subjektet. Eksempelvis medfødte handikap, utvisning fra skolen, brudd i parforhold, biltyveri eller beruselse. Familiebasert risiko er forhold hos foreldre eller andre innad i familien. Dette kan dreie seg om psykisk lidelse, mishandling, rusmisbruk eller manglende grensesetting. Samfunnsmessige risikofaktorer er forhold i samfunnet. Her snakker vi om alt fra krig til naturkatastrofer og lugubre bymiljø.
Hvor stor risikoen er avhenger av risikofaktorens type, varighet, stabilitet eller kontekst. Altså hvilken risikofaktor det er, hvor lenge den har vart, om den er stabil i flere ulike situasjoner og i hvilken kontekst den forekommer i. I tillegg må man også ta trekk ved barnet og miljøet i betraktning.
Det er også flere ulike faktorer som kan hjelpe i risiko. Eksempelvis medfødt robusthet, sterke slektsbånd, stor sosial kompetanse, prososiale venner eller at man fungerer godt på skolen. I forhold til psykososial kompetanse, altså hvordan barnet klarer seg, skiller vi mellom tre ulike typer kompetanse: intellektuell, emosjonell og atferdsmessig. Intellektuell kompetanse er til stede hos barn som gjør leksene sine, mestrer skolen og oppnår forholdvis gode resultater, selv om hjemmeforholdene eller annen elendighet tilsier at de ikke skal greie denne delen av hverdagen. Emosjonell kompetanse er å føle at ting går bra, at man er fornøyd og trygg. Barn som er utsatt for påkjenninger har ofte problemer med dette, som rimelig er. Det er derfor interessant å finne ut hvorfor noen av disse barna til tross for påkjenninger utvikler resiliens og følgelig fungerer godt følelsesmessig. Atferdsmessig kompetanse er som begrepet indikerer til stede hos barn som har hatt problemer med oppførselen, men som forbedrer seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar