Helsepsykologi-> Modeller for helseatferd

Helseatferd er enhver aktivitet hos en person som oppfatter seg selv som frisk, og hvor målet er å forebygge eller oppdage sykdom før den bryter ut, mens risikoatferd er forbundet med atferd som skaper økt sannsynlighet for sykdom og skade. 

Når det gjelder helseatferd er målet at man skal fortsette å være som før (frisk), men i tillegg er det også viktig å tilføye at det også innebærer det man foretar seg for å styrke helsa.Vi har i grove trekk tre modeller for helseatferd som er viktige og kan romme alle former; 1) Gentiske modeller 2) Individualpsykologiske modeller og 3) Sosiale og samfunsmessige modeller. 

Det finnes en del dokumentasjon som viser til at noen av forskjellene mellom mennesker når det gjelder levesett, kan skyldes genetiske årsaker. Betydningen av genetikk for å bli avhengig av røyking ble eksempelvis funnet å være så høy som 84 % i en studie gjort av Pomerleau med flere i 1993. Mange typer risikoatferd har til felles at de stimulerer de såkalte forsterkningssenterene i hjernen. Den viktigste virkningsmekanismen er at hjernen skiller ut nevrotransmitteren dopamin. Denne skilles ut dersom man spiser søt eller fet mat, drikker alkohol, røyker, bruker narkotika, har sex, trener o.l. Dopamin er derfor ofte referert til som "lykkemolekylet". 

  

Dopaminmengden øker også når man blir omfavnet, får et kyss eller mottar rosende ord. Dette gir en klarere betydning av begrepet "lykkemolekyl". Det viktige poenget her i forhold til genetikk og helse er at mennesker er født med ulikt utgangspunkt for hvor mye dopamin de kan skille ut. Det er altså ikke alltid slik at de som for eksempel er fete, har skyld i dette selv.

Videre har vi de individualpsykologiske modellene som tar utgangspunkt i kognitive mekanismer hos enkeltindividet. En av de mest kjente her er KAP-modellen (Knowledge, Attitudes, Practice). Denne modellen antar at for å forandre atferd må man først ha kunnskap. Ny kunnskap vil kunne forandre holdningene, som der igjen til slutt vil forandre atferden. Et eksempel på dette kan være at man må ha kunnskap om faren ved røyking for å kunne slutte. I noen tilfeller har denne modellen vært effektiv, men den er også helt klart utilstrekkelig. Alan Wicker fant ut at den gjennomsnittlige korrelasjonen mellom holdninger og atferd kun var 0,15. Dette betyr da at våre holdninger kun forklarer 2 prosent av atferden vår. Et annet problem med denne modellen er at den antar at årsakssammengenger kun går èn vei, nemlig at holdninger påvirker atferd og ikke motsatt. Videre har vi forventningsverdimodellene som har som utgangspunkt at sannsynligheten for at atferd skal endres er avhengig av to faktorer: 1) opplevd sannsynlighet for at atferden vil føre til et spesielt resultat og 2) den verdien resultatet har for individet. Andre viktige momenter her er Teorien om overveide handlinger (Fishbein og Ajzen,1975), helseoppfatningsmodellen og Banduras sosial-kognitive teori. 

Sosiale og samfunnsmessige modeller er kjennetegnet ved at de ser ut over enkeltindividet og at de er viktige i tilgrensede fagfelt som samfunnspsykologi og sosiologi. Fire eksempler på dette er sosial bytteteori, alturisme, Edward O. Wilsons evolusjonære forklaring i sosialbiologien og Latanès sosiale påvirkningsteori. Sosial bytteteori forklarer at for å kunne være i arbeid må en ha god helse, for kun dersom man er i stand til å utføre et arbeid kan man bytte sin arbeidskraft inn i penger. Alturisme handler om at mennesker har et iboende ønske om å gjøre andre godt. Særlig gjelder dette familiære forhold. Et eksempel på dette kan være at en mor må ha god helse for å ivareta sine barn. Dette vil da kunne styre hennes helseatferd. Edward O. Wilsons evolusjonære forklaring i sosialbiologien sier at det i bunn og grunn er menneskets behov for å formere seg som er den største årsaken til våre handlinger. Til slutt predikerer Latanè at all sosial atferd, også helseatferd, akn forstås ved at vi tenker på individet som utsatt for et felt av sosiale krefter.