Biologisk psykologi -> Mål og metoder

Målet med biologisk psykologi er å finne det biologiske grunnlaget for atferd. Pickett definerte det i 2000 slik: "Biologisk psykologi er en gren av psykologien som studerer de biologiske fundamentene av atferd, emosjoner og mentale prosesser".

Det er mange ulike forskningsmetoder i biologisk psykologi. En av dem er histologi. Histologi refererer til studiet av mikroskopiske strukturer og vev. Her studerer/observerer man altså strukturer, organisering og sammenhenger i individuelle celler. I denne konteksten kan det også være verdt å nevne at Anton Von Leeuwenhoek var den første som studerte nerveceller under et mikroskop. Videre har vi lesjon. Et eksempel på lesjoner er da en forsker fjernet amygdala fra katter og da fant ut at de ikke viste noen fryktresponser. Et slikt studie ville aldri ha blitt benyttet i dag. Lesjoner er kort sagt patologisk eller traumatisk skade på bestemte områder i hjernen, men de vil også skade nervefiber som passerer dette området.

I dag er det imagingteknikker som har vært det største fremskrittet i psykologisk og biologisk forskning. Vi har flere ulike typer, blandt annet Computerized Tomography (CT), Magnetic Resonance Imaging (MRI), Functional Magnetic Resonance Imaging (fMRI) og Positron Emission Tomography (PET). 

CT var den første maskinen som ga oss et omfattende bilde av menneskehjernen og i dagens CT kan man også få frem tredimensjonale bilder. Denne teknikken ble oppfunnet av Godfrey Housfield og Allan Cormark i 1972 og den er vesentlig i medisinske tilfeller, men har visse ulemper i forhold til forskning. Til tross for at den gir oss god strukturell informasjon, kan den ikke skille mellom en levende og en død hjerne. Med andre ord gir den ingen informasjon om aktivitetsnivå i hjernen. Dette fører til at CT ikke kan gi svar på atferdsrelaterte spørsmål. 

PET er en teknikk som viser oss lokalisasjon av hjerneaktivitet. Dette er en nukleærmedisinsk undersøkelsesmetode for kvalitativ og kvantitativ påvisning av vevsopptak av proteinutskillende radioaktive preparat. Denne teknikken benyttes for å granske en rekke sykdommer. Ulempen med PET er at den bærer ved seg en viss risiko på grunn av radioaktiviteten. 

MRI er en maskin som gir svært høy oppløsning av strukturen i hjernen ved hjelp av magnetisme. fMRI har vært den viktigste teknikken i biologisk og psykologisk forskning. Dette er en svært avansert teknikk som gir oss mulighet til å lære noe om hvordan hjernens magnetisme fungerer. Denne teknikken måler hvor i hjernen det er aktivitet under en gitt oppgave. Man kan også si at fMRI sorterer ut de områdene som ikke er tilfeldig aktive. En ulempe med fMRI er at den bruker omlag 3 sekunder og mye kan skje i en hjerne på denne tiden. Derfor er det viktig at undersøkelsen foregår under kontrollerte betingelser.

MRI har signifikante fordeler over både CT og PET. Den kan gi oss bilder tatt fra en hver vinkel hjernen uten å måtte flytte på individet. Også når det gjelder å spore hjerneaktivitet er fMRI bedre i både spatial og temporal oppløsning. Vi har også en teknikk kalt Magnetoencephalography (MEG) som tar opp magnetisk aktivitet i hjernen. Denne maskinen er stillegående og fungerer dermed godt i studier hvor man skal studere hjernens respons på lyd. Andre viktige metoder er disseksjon, cerebral stimulering, farmakologiske metoder, genetiske studier og stamcelleforskning.