Biologisk psykologi -> Hjernens tre deler

Tidlig i embryoutviklingen deles hjernen inn i tre deler: 1) Hindbrain, 2) Midbrain (mesencephalon) og 3) Forebrain. Sammen utgjør hindbrain og midbrain hjernestammen.

Hindbrain (bakhjernen) deles inn i myelencephalon (medulla) og metencephalon. Medulla inneholder store deler av hvit substans (ansvarlig for å bære informasjon til og fra hjernen) og er kjerner for hjernenervene. Disse kjernene regulerer viktige livsfunksjoner som respirasjon og sirkulasjon. Altså eksempelvis pusting, hjerterate og blodtrykk. Via midline (en fantasilinje som deler kroppen i to like deler) av øvre medulla ser vi den caudale (posteriore) delen av strukturen reticular formation (retikulærsubstansen). Dette er en kompleks samling av nuclei som går langs midline av hjernstammen, fra medulla opp til midbrain. Denne regulerer søvn og aktivering. Metencephalon består av to store strukturer: pons og cerebellum. Pons' rolle er blandt annet å skape forbindelser mellom medulla og høyere hjernesenter, i tillegg til cerebellum. Cerebellum (lillehjernen) ligger under occipitallappen. Det er gjort mye forskning i forhold til funksjonen av denne strukturen, men det er ikke funnet noe endelig svar. Det vi vet er at den innebærer koordinasjon av viljestyrt bevegelse og balanse. Videre vet vi også at den er lett alkoholpåvirkelig og at man ved skade får problemer med balanse (også tale) og at man ikke evner å bli sjøsyk.

Midbrain (midthjernen) er bygd opp slik at den dorsale eller øvre delen kalles tectum eller "tak", mens den ventrale eller nedre halvdelen kalles tegmentum eller "gulv". I midbrain blir cerebrospinal væske oppbevart i en liten kanal i midline kjent som cerebral aqueduct. Denne separerer tectum fra tegmentum. Selv om midbrain er relativt liten i forhold til andre deler av hjernestammen har den fortsatt et komplekst innhold av nuclei. Det er også slik at vi rundt cerebral aqueduct har cellekropper kalt periaqueductal gray (PAG) som spiller en vesentlig rolle i persepsjonen av smerte. 

Forebrain (forhjernen) deler seg i diencephalon og telencephalon. Den første delen inneholder thalamus og hypothalamus, mens den andre inneholder de cerebrale hemisfærene. Thalamus projiserer sensorisk informasjon, deltar i stadier av arousal (aktivering) og i tillegg til dette spiller den en rolle for læring og hukommelse. Denne er en omkoblingssentral for all sensorisk informasjon som skal til hjernebarken. Hypothalamus deltar på den annen side i regulering av sult, tørst, seksuell atferd og aggresjon. Den er også en del av det limbiske system (en samling av forebrainstrukturer som deltar i emosjonell atferd og læring).