Prospektteorien

Prospektteorien er en deskriptiv modell for beslutningstaking. Det vil si at den forsøker å beskrive hvordan folk faktisk tar vurderinger og beslutninger. Teorien ble utviklet av Kahneman og Tversky i 1979 og erstatter utility fra expected utilityteorien med verdi som defineres som tap eller gevinst. 

Prospektteorien består av tre sentrale komponenter: en beslutningsvektfunksjon, en verdifunksjon og idèen om at verdier anslås som tap eller gevinster relativt til et subjektivt referansenivå. 

Beslutningsvektfunksjonen spesifiserer en regelmessighet i hvordan folk subjektivt opplever objektiv sannsynlighet. Beslutningstakere tillegger ofte små sannsynligheter uforholdsmessig stor vekt. Dette kalles mulighetseffekten. Denne kan illustreres ved to situasjoner. I den første situasjonen kan man velge mellom to alternativer, enten kan man få 1/1000 sjanse til å vinne 5000 kroner eller man kan få 5 kroner med sikkerhet. I denne situasjonen velger 72 prosent det første alternativet. I den andre situasjonen kan man også velge mellom to alternativer, enten kan man få 1/1000 sjanse til å tape 5000 kroner eller man kan tape 5 kroner med sikkerhet. Her velger 83 prosent det siste alternativet. I begge situasjonene overvurderer man 1/1000 sjanse. Kahneman og Tversky foreslår at grunnen til at vi overvurderer sjanse i slike tilfeller til dels kan skyldes at vi har svært vanskelig for å forholde oss til svært lave sannsynligheter. Videre er det i følge beslutningsvektfunksjonen slik at for sannsynligheter rundt .2 er det godt samsvar mellom faktisk sannsynlighet og hvordan den oppleves. Mellom .2 og .8 er det en tendens til å undervurdere sannsynlighet og fra .8 til 1.0 tillegger vi små endringer i sannsynlighet stor subjektiv vekt. Sistnevnte kalles sikkerhetseffekten og kan illustreres ved et eksempel; dersom du ble tvunget til å spille russisk roulett og ble spurt følgende spørsmål, hvor mye er du villig til å betale for å redusere antall kuler fra 3 til 4 og hvor mye er du villig til å betale for å redusere antall kuler fra 1 til 0? De fleste svarer her at de er villig til å betale langt mer for å redusere sjansen for et kjedelig utfall fra 1/6 til 0 enn det de ville betalt for muligheten til å redusere sjansen fra 4/6 til 3/6. 

Verdifunksjonen spesifiserer hvordan vi subjektivt verdsetter objektive verdier. Denne har fire karakteristiske trekk. Verdi i prospektteorien defineres som tap og gevinst relativt til et subjektivt referansepunkt. Videre inkorporerer den Bernoullis idè om fallende grensenytte for verdier på gevinster, og den har en tilsvarende metning for tap. Til slutt er det også slik at verdifunksjonen er mye brattere for tap enn for gevinster. Dette kalles tapsaversjon og dreier seg om at ubehaget ved å tape oppleves drøyt to ganger større enn behaget ved å vinne tilsvarende. Det er altså slik at vi misliker å tape mer enn vi liker å vinne. Videre er det noe som kalles endowmenteffect (gaveeffekten/eierskapseffekten) som er tendensen til at prisen folk er villig til å betale for et gode ofte er mye lavere enn prisen de krever for å selge samme gode. Verdifunksjonen kan forklare dette. Ved salg er vi i domenet for tap og ønsker en skikkelig kompensasjon, mens ved kjøp er vi i domenet for gevinst og verdsetter ikke ting like høyt. 

 Prospektteorien vil predikere at vi er risikovegrende når det kommer til muligheten av å vinne noe ekstra, men også at vi er risikovillige når det kommer til å unngå tap. Prospektteorien forklarer en rekke fenomener og både i labben og ute i den virkelige verdenen ser vi at måten vi tenker rundt sannsynlighet og konsekvenser kan få noen uheldige utslag. Fordelen er at så lenge vi kjenner våre begrensninger og vet hvordan vi tenker, så er det mulig å ta noen grep som kan hjelpe oss å ta gode beslutninger. Prospektteorien har inspirert til videre forskning som har vært med på å bidra vårt syn på mennesklig beslutningstaking, blandt annet innen psykologi og økonomi.