Overkonfidens

Ingen problemer i vurderinger og beslutninger er mer omfattende og mulig katastrofale enn overkonfidens. Overkonfidens er en overdreven tro på-, tillit til-, eller følelse av å være sikker på noe. Det er vår generelle tendens til å være sikrere på våre vurderinger og slutninger enn hva det faktisk er grunnlag for. Studier viser at vi er mest overkonfidente i tilfeller der hvor vurderinger og beslutninger er spesielt vanskelige å ta.  

Etter flere studier trakk Lichtenstein og Fischoff følgende konklusjoner om forholdet mellom konfidens og nøyaktighet. Først og fremst hevder de at overkonfidens er størst når nøyaktighet er nær sjansenivå. Videre at overkonfidens minsker når nøyaktighet øker fra 50 til 80 prosent, og når nøyaktighet når 80 prosent har folk en tendens til å bli underkonfidente. Forholdet mellom nøyaktighet og konfidens er altså minst når nøyaktighet er 80 prosent. 

Kalibrering dreier seg om i hvilken grad nøyaktighet matcher konfidens. En beslutningstaker er godt kalibrert nå, over alle nivåer, gitt et nivå av konfidens, at proporsjonen av nøyaktige vurderinger er identisk med forventet sannsynlighet for at man har rett. Det dreier seg altså om en justering eller "fininnstilling" som viser til et samsvar mellom konfidens og presisjon. Presisjon på en spekter av konfidensnivå gjør det mulig å lage en kalibreringskurve. Et av de mest interessante mål på kalibrering er omtalt som "overraskelsesindeks". Denne blir brukt for intervallvurdering av ukjente kvaliteter. Eksempelvis dersom konfidensintervallet er at man er 90 prosent sikker på at x er mellom a og d. Dersom det riktige svaret ligger utenfor intervallet kommer skåren som en overraskelse. Overkonfidens blir her prosent av bedømmelser utenfor konfidensintervallet.  

Overkonfidens kommer av flere ulike årsaker. Blandt annet positive illusjoner og urealistisk optimisme. Dette vil si at vi trekker slutninger i en retning som tjener oss selv og at vi vurderer egne sjanser bedre enn andres. Videre kan også hindsight bias (etterpåklokskap) være en årsak til overkonfidens. Dette er en sterk tendens til å overvurdere i hvilken grad vi på forhånd kunne ha forutsett at en hendelse ville ha funnet sted. Dette reduserer muligheten til å lære av våre feilslutninger og bidrar til å skjule feil vi har gjort, noe som i sin tur leder til overkonfidens. 

Vi kan redusere overkonfidens ved å få intensiv tilbakemelding, men dette har kortvarig effekt. Et bedre alternativ vil være å stoppe opp og vurdere årsaker til at det vi slutter oss til kan være feil. Altså det å unngå bekreftelsesfella (confirmation bias) og heller søke avkreftelser. 

Det er videre også noen positive effekter av overkonfidens. Eksempelvis kan det føre til at man tør å satse på noe man ønsker å oppnå. Det være å starte på et nytt studie, begynne i ny jobb eller skrive en bok. Generelt sett kan man si at overkonfidens bringer med seg både positive og negative aspekter, men at det alltid er lurt å tenke nøye gjennom ting for å være sikker på at man trekker korrekte slutninger.