Metode betyr "måte å gå frem på". Dette begrepet er sentralt i forhold til psykologisk forskning og må aldri settes i samme bås som begrepet design. Metode handler om den valgte måte å samle inn data på, mens design viser til den logiske strukturen for en undersøkelse, gitt et bestemt forskingsspørsmål.
Det er to sentrale spørsmål for psykologisk forsking. Disse er;
1) Hvordan kan man etablere holdbar kunnskap?
2) Hvordan kan man avsløre feilaktig kunnskap?
Videre er det også slik at vi har tre ulike former for eller typer kunnskap;
1) Empirisk (basert på ulike former for undersøkelser av verden)
2) Teoretisk (basert på analyser av hvordan empirisk kunnskap skal forstås)
3) Praktisk (vesentlig innenfor psykologisk behandling)
Vitenskap viser ofte til to sider av samme sak; innhold som er den forskningsmessige kunnskapen innen et nytt fagfelt og prosess som er den forskningsaktivitet som produserer og har produsert denne kunnskapen.
Allerede i oldtiden var man opptatt av psykologiske problemstillinger. Her vokste to ulike syn frem; rasjonalismen og empirismen. Disse to har begge preget psykologien senere. Rasjonalisme innebærer at kunnskap kan oppnås gjennom tenking uavhengig av erfaring. Mens empirismen innebærer at sanseerfaring er kilden til all kunnskap. I rasjonalismen kan ny kunnskap avledes eller deduseres fra allerede eksisterende kunnskap, mens empirisme er basert på induksjon, altså slutninger fra erfaringer og sanseinntrykk.
Deduksjon er avledning av en konklusjon fra premisser. Korrekt avledede konklusjoner er nødvendig sanne. Et eksempel på deduksjon; summen av alle vinklene i en trekant er 180 grader. Det er derfor gitt at en trekant med vinklene 90 grader og 30 grader også har en vinkel som er 60 grader. Fordi resultatet av de tre vinklene må bli 180 grader.
Induksjon er avledning av en konklusjon fra observasjoner. Et eksempel på dette; alle egg jeg har sett har vært hvite. Dermed trekker jeg den slutningen at alle egg er hvite.
Psykologisk vitenskap handler om å bevise og forklare. Innen psykologisk forskning har vi tre ulike tradisjoner; eksperimentell, differensiell og anvendt tradisjon.
Eksperimentell tradisjon: Å etablere kontroll over betingelsene et psykologisk fenomen opptrer under. Wilhelm Wundt omtales som eksperimentalpsykologiens far. Han grunnla det første psykologiske laboratoriumet. Wundts metode innebar at forsøkspersoner ble satt i en standarisert situasjon og bedt om å rapportere om sin umiddelbare opplevelse av bestemt stimulering (lyd, lukt, lys osv.). Metoden hans var ikke svært fruktbar, men han visste at psykologiske fenomener kunne studeres eksperimentelt.
Måling av egenskaper (differensiell tradisjon): Måling av egenskaper. Knyttet til utviklingen av statistikk. Francis Galton som var Darwins fetter målte absolutt alt. Han var den første som brukte uttrykkene: høytrykk, lavtrykk og front. Galton var også den første som beskrev korrelasjon. Han antok at en persons intelligens i stor grad var bestemt av personens evne til å sanse omgivelsene. Videre antok han at siden sanseevner i stor grad var medfødt ville intelligens i sin konsekvens være arvelig. Galton startet der en av de mest sentrale debattene innenfor psykologien. Nemmelig; er intelligens arvelig eller erfaringsbestemt? Handler det om arv eller miljø?
Anvendt tradisjon: Den anvendte psykologi har i stor grad vært basert på helt annen kunnskap enn den som var etablert i de to andre tradisjonene. Det mest kjente eksempelet på anvendt tradisjon er Freuds psykoanalyse. Psykoanalysen fikk stor innflytelse på psykologien, også i Norge. På mange måter ble derfor psykoanalysen psykologiens tredje fundament.
Psykologieske fenomener kjennetegnes ved en viss grad av orden, slik at det er mulig å beskrive dem. En annen og relatert forutsetning er en antakelse om determinisme. Dvs. at psykologiske fenomener er årsaksbestemt. Disse to er forutsetninger for psykologisk forskning.
Det er også fire sentrale siktemål innen psykologisk forskning:
- Beskrivelse av tema (å avgrense spesifikke temaer for vitenskaplig analyse)
- Prediksjon (å kunne forutsi psykologiske hendelser)
- Forklaring (å kunne si hvorfor et psykologisk fenomen inntreffer)
- Kontroll (å kunne påvirke et psykologisk fenomen)
Forskning innen psykologien må være empirisk i en vid forstand av ordet. I tillegg må den følge logiske regler. Det må også alltid være basert på et forskningsspørsmål (spørsmål som forskning til nå ikke har gitt svar på, men som man gjerne vil ha svar på). Slike spørsmål kan være genereller og omfattende eller mer avgrensede og spesifikke. Typisk vil forskningsspørsmål skille seg fra dagliglivets ofte mer trivielle problemstillinger ved at de krever spesiell ekspertise for å løses og at de anses å være viktige. Forskningsspørsmål som ikke har noen direkte praktiske anvendelser eller betydning hører til i grunnforskning.
Det finnes tre ulike strategier/design å benytte for å besvare forskningsspørsmål:
1) Beskrivende (vil prøve å beskrive fenomenet på best mulig måte)
2) Relasjonell (tar utgangspunkt i beskrivelsene og spørre om fenomenet kan relateres til andre forhold)
3) Eksperimentell (basert på god kunnskap om en fenomen, vil identifisere årsaksforhold for fenomenet)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar