Autisme

Autisme er en utviklingsforstyrrelse som er karakterisert av tre faktorer: sosial abnormalitet, språk abnormalitet og et stereotypisk og repeterende mønster av atferd. Alle disse faktorene kan følge til voksen alder. 

Sosial abnormalitet dreier seg om en manglende evne til å bidra i sosiale interaksjoner, til å forme og utvikle relasjoner og til å samhandle spontant med andre. Personer med autisme har videre problemer med appersepsjon (bevisst reflektert oppfattelse) av sosiale cues og det å se emosjoner i andre. Språk abnormalitet dreier seg videre om at språkutviklingen hos autister er svært forsinket og ca. halvparten utvikler ikke et brukbart språk. De deltar videre lite i sosial småprat og har problemer med å holde seg til ett tema. Til slutt dreier stereotypisk og repeterende mønster av atferd seg om rutiner og ritualer, samt en overdreven tilknytning til objekter. 

Autisme utvikler seg i de to første leveårene og er fire ganger så vanlig hos gutter. Tidlige tegn på autisme er problemer med å opprettholde øyekontakt, problemer med å søke til kjente personer og problemer med imitasjon. videre er også mental funksjonshemming vanlig og forekommer hos ca. 75 prosent. Noen autister viser også eksepsjonelle evner på spesifikke områder som for eksempel matematikk. 

Noen forskere mener at autisme er arvelig, fordi mange som lider av autisme også har fragile x syndrom. Det er for øvrig per i dag ingen bevis som tilsier at autisme bare er en arvelig lidelse og det finnes heller ingen bevis for en distinkt genetisk komponent. Videre er det noen teoretikere som mener at autister har en svekket "theory of mind" som er det som gjør til at barn kan forestille seg ting, lyve og se ting fra en annens perspektiv. Disse teoretikerne hevder at en vanlig toåring kan late som den leker, forstå andres sinnsstemning og lignende, mens en toåring med autisme ikke vil kunne det. 

Utviklingen av autisme er veldig variert. Noen utvikler ikke språk, mens andre fullfører fulle utdanninger, gifter seg og stifter familie. Dermed må også behandlingen sees ut i fra det enkelte tilfellet, men intensiv opplæring siktet mot å bedre atferds- og kommunikative problemer ser ut til å være den viktigste terapeutiske inngripen. 

Klassisk betinging

Ivan Pavlov var en russisk fysiolog som studerte spyttutskillelse hos hunder i forhold til fordøyelsessystemet. Under sine eksperimenter oppdaget han at hundene begynte å sikle før de fikk mat. Pavlov tenkte seg at siklingen ble trigget av stimuli som ikke nødvendigvis var knyttet til maten. 

Pavlov utførte så eksperimenter for å finne ut av dette. Han plasserte uerfarne hunder i bur og ga dem av og til mat. Før han ga dem maten ringte han i en bjelle. Først viste hundene nesten ingen reaksjon til lyden og siklet kun når de fikk maten, men etterhvert begynte de å sikle da de hørte bjellen. Å gi hundene mat var ikke lenger nødvendig for å utløse sikling. Pavlov demonstrerte med dette at en nøytral stimulus kan utløse en respons som ligner den naturlige refleksen dersom den forutsier at en signifikant stimulus (i dette tilfellet mat) skal komme. Dette har blitt kalt klassisk betinging. 

I klassisk betinging skiller vi mellom fire begreper: ubetinget stimulus, ubetinget respons, betinget stimulus og betinget respons. En stimulus som for eksempel mat som normalt utløser en refleks som for eksempel sikling kalles ubetinget stimulus (US), mens refleksatferden i seg selv kalles ubetinget respons (UR). En nøytral stimulus som sammen med US etterhvert utløser en atferd kalles betinget stimulus (BS). Atferden som utløses av sammenslåingen av US og BS kalles betinget respons (BR). I Pavlovs eksperiment var maten US, siklingen UR, bjellen BS og siklingen som etterhvert kom før maten BR. 

Det er videre fem grunnprinsipper i klassisk betinging: tilegnelse, ekstinksjon, spontan tilbakekomst, generalisering og diskriminering. Tilegnelse er læringsfasen hvor BR etableres. Ekstinksjon er at når BS fortsettes å presenteres uten å følges av US så vil BR opphøre å eksistere. Spontan tilbakekomst er videre at BR raskt vil gjenetableres dersom BS igjen parres med US. Generalisering vil si at når man responderer til en bestemt BS så vil man også kunne respondere likt på stimulus som ligner på BS: Til slutt har vi diskriminering som oppnås ved å bruke to BS under opplæringen hvor den ene alltid følges av US, mens den andre aldri gjør det. Dette vil føre til at BR kun forekommer i det første tilfellet. 

Klassisk betinging gir oss en måte å forstå årsak-virkning forhold mellom miljøhendelser på. Pavlov viste at vi lærer om stimuli som skal advare oss om når en viktig hendelse skal skje og at en stimulus blir interessant dersom den assosieres med en interessant stimulus. 

Selektiv oppmerksomhet

Omtrent 1 millioner nervefibre forlater hvert øye og bærer ca. 1 MB rå informasjon i sekundet. Dette er en information overload som skaper en konkurranse om å oppnå bevissthet. Ytre hendelser konkurrerer med indre hendelser. En måte å beherske denne enorme informasjonsflyten på er å selektere ut en liten andel og prosessere denne, mens resten ikke blir prosessert i like stort grad. 

Selektiv oppmerksomhet er prosessen som kontrollerer bevisstheten vår til ulike kategorier av hendelser i miljøet. Dette er altså prosessen som bestemmer hva vi skal være bevisste på. Broadbents forklaring av selektiv oppmerksomhet er at de hjernemekanismene som er involvert i bevisst prosessering av informasjon har begrenset kapasitet. Vi må derfor ha en mekanisme som fungerer som en slags "bomvakt" for informasjonsflyten til dette systemet. 

Oppmerksomheten vår kan være kontrollert automatisk (vi snur hodet når vi hører en lyd). Videre kan den være kontrollert av intruksjoner (noen sier: se der!!) eller av krav (for eksempel det å kjøre bil). Oppmerksomhet spiller videre en rolle i hukommelsen. Ved å kontrollere hva som når korttidshukommelsen kan den også kontrollere hva som blir lagret i langtidshukommelsen. Men lagring av implisitt hukommelse krever ikke bevisst prosessering, så ikke alt vi ikke er oppmerksom på går tapt. 

I kognitiv psykologi har modeller for selektiv oppmerksomhet blitt delt i to: tidlige seleksjonsmodeller og sene seleksjonsmodeller. Tidlige seleksjonsmodeller sier at de omstendighetene vi ikke retter oppmerksomheten vår mot ikke blir prosessert eller valgt ut for perseptuell analyse. Et eksempel på en slik modell er Broadbents filterteori. Dette er en alt eller ingenting modell som sier at kun utvalgt materiale går gjennom filtreringssysstemet. 

Sene seleksjonsmodeller sier at all informasjon i omgivelsene våre blir bevisst prosessert og at utvelgelsen skjer senere i prosessen, etter den perseptuelle analysen. Et eksempel på en slik modell er Treismans attenuation modell som mente at ikke bare det vi er oppmerksom på kommer frem i "systemet", men at resten også kommer, bare i svakere form. 

Afasi

Afasi betyr bokstavelig talt "totalt tap av språkfunksjon", selv om man ikke mister alt språk. De som er rammet av afasi kan fortsatt utføre noen språklige oppgaver, avhengig av hvor skaden ligger. Dermed bruker man noen ganger betegnelsen "dysfasi" som betyr delvis tap av språkfunksjon. 

Afasi er språkvansker som følger av en hjerneskade. Pasienter som lider av afasi har problemer med å forstå og/eller bruke tale og skrift på normal måte. De har ikke mistet språket, men evnen til å bruke det i kommunikasjon har blitt skadet. Afasi er sjelden av ren type og de fleste som lider av dette har en såkalt blandingsafasi. Det er videre ikke slik at alle som lider av afasi er lik og språkvanskene kan arte seg svært ulikt for den enkelte. 

Vi skiller likevel mellom ulike typer av afasi. Blant annet brocas afasi, wernickes afasi, global afasi og anomisk afasi. Brocas afasi forårsakes av skader i det fremre språkområdet i hjernen og handler i all hovedsak om problemer knyttet til taleproduksjon. Personer som lider av brocas afasi har langsom tale og dårlig flyt. De har videre problemer med å uttale ord og bruker lang tid på å uttale ord ordentlig. De har forøvrig en godt bevart språkforståelse, men lese- og skriveferdighetene er reduserte. 

Wernickes afasi er forårsaket av skader i det bakre språkområdet i hjernen og dreier seg hovedsaklig om problemer knyttet til taleforståelse. Disse pasientene snakker flytende, men de klarer ikke å få frem noen sammenheng. De har også problemer med å benevne ulike ting. Videre har de problemer med å forstå tale og lese- og skriveferdighetene er også reduserte. 

Global afasi dreier seg om skader i begge språkområdene i hjernen. Dette kalles også for total afasi. Mennesker som har dette har problemer med både å forstå og å uttrykke språk. De lager ofte nye ord og gjentar ofte de samme ordene flere ganger. Lese- og skriveferdighetene er også betydelig reduserte eller helt ødelagt. 

Til slutt har vi anomisk afasi som dreier seg om skader i utkanten av språkområdene i hjernen. Dette kalles også ordletingsafasi. Disse pasientene snakker flytende, men de leter etter ordene. De har videre også en god språkforståelse. 

Normal prenatal utvikling

Prenatal utvikling er de ni månedene fra unnfangelsen til fødsel. Denne utviklingen består av tre stadier: zygotestadiet, embryostadiet og fosterstadiet. 

Zygotestadiet varer i to uker fra unnfangelsen. Zygoten formes under unnfangelsen og deler seg mange ganger. Indre organer begynner å ta form i dette stadiet. I slutten av den første uken består zygoten av ca. 100 celler. Mange av disse er delt i to lag. Et lag for hud, hår, nervesystem og sensoriske organer og et annet for fordøyelsessystem, pustesystem og kjertler. I slutten av dette stadiet dannes det også et tredje lag som består av celler som etterhvert skal bli til sirkulasjonssystem, ekskretoriske funksjoner (som for eksempel urinutskillelse) og muskler. 

Embryostadiet starter etter to uker og varer til åtte uker etter unnfangelsen. I dette stadiet transformeres zygoten til et embryo og utviklingen skjer raskere. Etter 1 måned har hjertet begynt å slå og en liten hjerne har begynt å fungere. De fleste kroppsstrukturene utvikler seg også i dette stadiet og i slutten av dette stadiet kan man se distinkte armer, fingre, ben, tær, skuldre, hode og øyne. Atferdsmessig kan embryoet reagere med reflekser på stimuli. Dette stadiet er også viktig fordi det er her man er mest utsatt for skader og problemer som kan forårsakes av kjemikalier. Dette kan for eksempel være alkohol eller narkotika som kalles teratogener. Kjønnsutviklingen skjer også i dette stadiet. 

Fosterstadiet kommer etter embryostadiet og varer i ca. 7 måneder. Dette starter med utviklingen av benceller og ender med fødsel. I tredje måned er de store organene ferdig utviklet og ben og muskler begynner å utvikle seg. Fosteret er her 7-8 cm langt og veier ca. 90 gram. I fjerde måned kan hjertet høres med stetoskop, fosteret sover og er våkent og det er ca. 18 cm langt og veier ca. 180 gram. I sjette måned er fosteret ca. 33 cm langt og veier ca. 1 kg. Syvende måned er kritisk og dersom barnet blir født her har det liten sjanse for å overleve. I 8 og 9 måned vokser fosteret ca. 0,2 kg per uke og når barnet blir født er det ca. 50 cm langt og veier ca. 2,8 kg.

Søvnproblemer

Søvn er ikke alltid problemfritt. Det finnes mange ulike søvnforstyrrelser som kan påvirke et individs liv. 

En slik forstyrrelse er insomnia. Dette forekommer hos ca. 10 prosent av befolkningen og øker til 20 prosent dersom vi bare regner med voksne. Det finnes ingen definisjon på insomnia som kan karakterisere alle tilfellene, men en generell definisjon er å ikke klare å oppnå søvn over minst 3 netter. Mangelen på søvn fører til begrensninger og stress om dagen, i tillegg til svekkelser i det sosiale-, fysiske-, og yrkesmessige liv. Alle mennesker har videre ulike søvnbehov, og dermed er det slik at insomnia må defineres ut i fra ens eget søvnbehov. 

Insomnia er ikke en lidelse som kan kureres med medisin, men er derimot et symptom. Dersom det er forårsaket av smerter og ubehag så må de fysiske plagene behandles, og dersom det er forårsaket av psykiske lidelser eller personlige problemer så må disse bli tatt hånd om. 

En vanlig årsak til insomnia, spesielt blant eldre, er søvn-apne som er å ikke evne å puste og sove samtidig. For de som har dette er det slik at når de sovner så klarer de ikke å puste, noe som fører til at karbonmonoksid i blodet samler seg opp og de våkner av at de hiver seg etter pusten. 

Det er også flere andre søvnproblemer. Vi skiller mellom problemer assosiert med REM-søvn og problemer assosiert med slow-wave-sleep. 

Det er to viktige problemer knyttet til REM-søvn. Det første er REM-søvn atferdsforstyrrelse (fravær av paralyseringen som normalt skjer under REM-søvn) som er forårsaket av skader i pons. Den andre er cataplexy (å plutselig bli paralysert mens man gjør helt vanlige ting) som skjer plutselig og varer i ca. 1 minutt. 

Det er videre flere ulike problemer som kan oppstå under den dypeste søvnen (slow-wave-sleep). Blant annet å snakke i søvne, gå i søvne, søvn terror og enuresis. 

Trekkteorier om personlighet

Gordon Allport var den første psykologen som søkte systematisk etter en grunnleggende stamme av personlighetstrekk. Han begynte med å identifisere alle ordene i en engelsk ordbok som beskrev aspekter av personlighet. Han fant 18 000 ord og lette så etter de som kun beskrev stabile personlighetskarakteristikker og fant 4000. Allports forskning stimulerte andre psykologer til å tenke på personlighet ut i fra trekk. 

Raymond Cattell startet sitt søk etter et relativt lite antall personlighetstrekk med Allports liste av adjektiver. Han samlet også informasjon fra intervjuer og ligende. Ut i fra Allports liste lagde han en spørreundersøkelse som han kalte 16PF, og så ved bruk av faktoranalyse så analyserte han responsene fra tusenvis av mennesker som hadde deltatt i undersøkelsen og identifiserte 16 trekk. Cattell kalte disse for kildetrekk, fordi de for han representerte hjørnesteinene som personligheten er bygd oppå. Han kalte videre like grupper av observerbar atferd for overflatetrekk. 

Hans Eysenck brukte også faktoranalyse for sin teori om personlighet. Hans forskning identifiserte tre bipolare dimensjoner: ekstroversjon, nevrotisisme og psykotisisme. Ekstroversjon referer til at man trives best sammen med andre og oppnår stimulering slik, mens introversjon er det motsatte. Nevrotisisme referer til angst, skyldfølelse og bekymring, mens motpolen emosjonell stabilitet referer til selvfred og avslapning. Psykotisisme refererer til aggressivitet, egosentrisme og antisosial atferd, mens motpolen selvkontroll refererer til godhet og følging av lover og regler. I følge Eysenck er en persons temperement bestemt ut i fra kombinasjonen av disse tre faktorene. Videre er det slik at de fleste trekkteorister aksepterer eksistensen av Eysenck sine tre faktorer fordi de har kommet fra faktoranalyse utført av mange forskere og de ser faktisk ut til å ha sterkest validitet av alle personlighetsfaktorer. 

En siste modell er femfaktormodellen som av de fleste personlighetsforskere er ansett som en ganske robust modell av personlighet. Denne ble utviklet av Costa og McCrae og den foreslår at personlighet er kombinert av følgende fem primære dimensjoner: ekstroversjon, nevrotisisme, openness, agreeableness og consciousness.